The Panic in Needle Park (1971)


Med Al Pacino i hovedrollen, som både doplanger og -misbruker, er det lett å trekke koblinger fra denne filmen til den 12 år yngre Scarface. Men forskjellene overgår likhetene: kokain hører mer hjemme blant de øvre kretser enn heroin, og derfor befinner The Panic in Needle Park seg passende nok på gatenivå. Her er det ingen dekadent glamour å spore, og langeren Bobbys halvhjertede og naive drømmer om å leve et anstendig liv er det nærmeste man kommer Tony Montanas stormannsgalskap.

Det finnes mer brutale og skrekkelige behandlinger av samme tema, men The Panic in Needle Park skildrer det hele tilsynelatende mer presist enn de fleste, altså måten man stadig inngår større og større kompromisser med seg selv på vei mot avhengigheten, og egoismen som den evige jakten på neste dose fører med seg.
Bobbys kjæreste er den egentlige hovedpersonen her, man følger henne fra hun møter og blir sjarmert av den karismatiske, men åpenbare taperen, til hun faller for fristelsen og deretter blir hekta, og til slutt et vrak uten verdighet, bare en umettelig avhengighet. Det er en fantastisk og nedtonet prestasjon av Kitty Winn, som dessverre la opp som skuespiller rett etter 70-tallet.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s